Erna Olsen

Erna Olsen var en omsorgsfull, men litt underdanig kvinne. Det er ikke sikkert at hun alltid hadde vært slik, men med en mann som Ottar Olsen var hun nødt til å føye seg. Hun hadde ofte hatt lyst til å si ham imot, men tok seg i det. De få gangene det glapp for henne, var når Ottar var brutal mot barna. Da fikk hun alltid en overhaling etterpå. Noen ganger slo han. Likevel tenkte aldri Erna på å forlate ham. Hva skulle hun da ta seg til? Husmor, gårdskjerring og mor til fire barn. Det var ikke mange alternativer for en som henne. Nei, hun hadde sin plikt her i livet.

Barna var Ernas store glede. Spesielt Alf Otto lå henne nært til hjertet. Det var noe med den bekymringsløse og nysgjerrige personligheten hans. Erna bestemte seg tidlig for at Alf Otto skulle slippe å overta gården på Blomsterli. Han måtte komme seg ut i verden. Når hun via en slektning fikk høre om ledige jobber på fabrikken i Henrikstad, var hun ikke sen med å be ham om å søke.

Nå er Erna i 80- årene og bor i kårboligen på Blomsterli. Etter at hun ble pensjonist har hun endelig begynt å gjøre det hun selv har lyst til. Hun bruker så mye tid med barnebarna som mulig, ordner i hagen og skriver brev til Alf Otto og hans familie.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License